søndag 14. februar 2010

Do you wanna die happy?

Jeg elsker å bli jaktet på. Det å være ønsket. Når jeg stå ved baren og jeg ser noen stirre på meg, som om de kler av meg plagg for plagg med øynene sine. Ja, da tenker jeg mitt. De skulle bare ha visst. Jeg tror nok jeg skremmer en del menn. De med et lav-middels lobido. Og de som er fornøyd med misjonær 1 gang i uka. Tisk tisk, tragisk.

Heldigvis er de fleste mennesker glad i sex, og en del av de enda mer glad i sex. Og så har du meg da. Og jeg er sikkert ikke alene, det finnes nok en hel bråte flere, men som aldri tørr å gi etter for lystene.

Jeg er redd den såkalte "listen". "Hvor mange man har ligget med"-listen.
Jeg sier alltid at jeg aldri har telt. Men det har jeg. Såklart. Overraskende nok er ikke tallet høy. Lang der i fra. Jeg har alltid hatt en greie for "faste partnere". Flere faste. På engang. Selvsagt. Men jeg har alltid hatt forhold og elskere og noen pulevenner. Sjeldent jeg har måtte "ty" til One-nightstand. (Og da mener jeg den type folk du plukker opp i kebab-køa kl.03.00 om natten på vei hjem fra byen en fuktig kveld)
ONS er virkelig ikke min greie. For det første vet man sjelden hva man skal forholde seg til; Er de kinky? Er de gode i senga? Er de for drita? Har de bra utstyr? Er de stelte og ikke minst, er de clean?
For mye stress. Derfor finner jeg meg noen faste å pule vettet ut av. Så ofte jeg kan. Og så lenge de orker...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar